Brørby Eiendomsmegling er megleren som kan lokalmarkedet i Hønefoss. Velg oss som vil være med deg i prosessen fra A-Å. Vi har lang og bred erfaring med kjøp og salg av eiendommer i Hønefoss og omegn.
Hønefoss er en by på Østlandet som ligger i Ringerike kommune i Buskerud fylke cirka 60 km nordvest for Oslo. Byen dekker et areal på 10,52 km² og hadde per 1. januar 2016 15 438[2] innbyggere. Mellom 1952 og 1964 var byen også en egen kommune.
Hønefoss fikk bystatus og ble en egen bykommune i 1852. I 1964 ble den slått sammen med Hole, Norderhov, Tyristrand og Ådal til den nye kommunen Ringerike, hvor Hønefoss er administrativt sentrum.
Hole trakk seg ut av storkommunen i 1977. I dag er byen handelssentrum for befolkningene i kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker. Byen ligger som det nordligste punktet i et triangel med Drammen i sør og Oslo i sørøst.
Hønefoss er en innlandsby og et sentralt knutepunkt på Østlandet. Herfra går blant annet jernbane til Bergen, Drammenog Oslo, og til Gjøvik via Roa. Gjennom Hønefoss gikk dessuten Europavei 16 fra Sandvika til Vestlandet via Valdres, samt riksvei 7 til Vestlandet via Hallingdal og riksvei 35 til Hokksund og Hadeland. D
Disse veiene går imidlertid nå i hovedsak utenom selve byen, bortsett fra Rv35 som fortsatt passerer gjennom.
Innenfor de gamle bygrensene er det i dag tilsammen 62 gater og veier. Et overveiende flertall av dem har gate som endelse i navnet.
Tanken om en by ved fossen ble lansert i 1839 av etnologen og historikeren Ludvig Daae, gjennom en artikkelserie i Morgenbladet. Han lanserte byen som en av elleve nye mulige byer i landet, men det skulle altså gå mange år før stedet ved fossen ble en egen by.
I 1841 søkte Norderhov herredskommunes representantskap Buskeruds amt om å få Hønefoss anlagt som by, men fikk avslag. Tanken om en by ved fossen var imidlertid da så sentral at saken ikke fikk ligge i ro spesielt lenge etter avslaget.
Alt i 1842 fremmer daværende stortingsrepresentanter Thor Breien (Ringerike) og Christopher Simonsen Fougner (Hole) en ny sak overfor Stortinget, der de foreslår Hønefoss som kjøpstad.
Mot slutten av 1840-tallet nedsatte Stortinget «Næringskomité No. 2» for å utrede spørsmålet om opprettelse av to nye kjøpsteder, Hønefoss og Odnes. Nå kastet også flere andre seg inn i kampen om å få bystatus, blant annet de lokale arbeiderforeningene.
Vinteren 1849/1850 sendte arbeiderforeningene en søknad til kong Oscar II i Stockholm om at «Hønefods maatte blive Kjøbstad».
Den 24. juni 1851 leverte også Anton Martin Schweigaard og hans komité sin innstilling, der de enstemmig gikk inn for at Hønefoss skulle velges som ny kjøpstad framfor Odnes. Komiteens innstilling ble kronet med hell, og førte til lov av 3. september 1851: «Oprettelse av kjøbstad ved Hønefos i Norderhovs præstegjeld, Buskeruds Amt».
Den 22. april 1852 fikk Hønefoss bystatus.
Byen fikk sitt eget byvåpen ved kongelig resolusjon av 15. mars 1902. Det var tegnet av myntgravør Ivar Throndsen og har et motiv som henspiller på byens bakgrunn og opprinnelse.
Da bykommunen ved årsskiftet 1963/1964 inngikk og ble en del av den nye storkommunen Ringerike, var det alt besluttet å la gamle og ærverdige Hønefoss Sparebank få benytte det gamle byvåpenet, som siden har vært en del av bankens logo.
Kilde Wikipedia
(C) 2024 Brørby Eiendomsmegling – Utviklet og designet av Verdi Media Norge AS
Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen på nettstedet vårt og for personlig tilpasning av annonser. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Avvis alle
Vi tar ditt personvern på alvor og har satt i verk nødvendige tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak for å beskytte dine personlige data. I denne personvernerklæringen vil vi informere deg om hvordan vi samler inn, bruker, oppbevarer og beskytter dine personlige data når du besøker vår nettside. Du kan finne vår organisasjonsnummer og kontaktinformasjon på vår kontaktside eller ved søk på domenet du nå besøker hos Norid.no eller whois.com, og videre søk på org.nr. i brreg.no.
Vi samler inn og lagrer opplysninger som du gir oss gjennom vårt kontaktskjema, inkludert ditt navn, e-postadresse og annen kontaktinformasjon. I tillegg benytter vi oss av Google Fonts, Google Analytics, Google Site Kit og Facebook Pixel for å forbedre nettsiden vår, analysere trafikken og forstå effekten av annonsering på Facebook-plattformen. Vi kan også benytte sosiale medier og andre plattformer for markedsføring, noe som kan resultere i innsamling av din informasjon. Vi formidler ikke dine personopplysninger til tredjeparter eller bruker de i andre systemer om de ikke står beskrevet her, eller du har godkjent formidling ved innsending av skjema. Et eksempel er til en mailtjeneste hvor du på forhånd har godkjent å motta eposter eller har frivillig meldt deg på et nyhetsbrev.
Vi bruker tjenester fra Google for å spore og måle trafikken på nettsiden vår, dette betyr at Google kan få tilgang til dine personopplysninger. Hvordan Google forholder seg til ditt personvern kan du lese her.
Vi bruker dine personlige data til å svare på forespørsler du sender via vårt kontaktskjema, for å forbedre brukeropplevelsen på vår nettside og for å utføre analyse for å forbedre nettsiden vår. Dine data kan bli lagret så lenge det er hensiktsmessig, med mindre du ber om sletting. Opplysningene lagres på serverne til våre leverandører. Du kan kontakte oss for å få informasjon om hvilken leverandør vi bruker.
Vi har satt i verk nødvendige tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak for å beskytte dine personlige data mot uautorisert tilgang, endring, offentliggjøring eller ødeleggelse. Utover våre interne rutiner har også våre leverandører sine sikkerhetstiltak som du kan finne ut av ved å kontakte oss.
Du har rett til å be om innsyn i de personopplysningene vi behandler om deg og hvordan de behandles. Du kan også be om korreksjon, sletting og begrensninger i behandlingen av personopplysninger i henhold til personopplysningsloven. Hvis du mener at vi ikke overholder dine rettigheter i henhold til personopplysningsloven, har du rett til å klage til den aktuelle tilsynsmyndigheten. Dette gjøres ved å sende klage til Datatilsynet, du finner informasjon om hvordan kontakte Datatilsynet på Datatilsynet sine nettsider.
Vi følger Datatilsynets krav til GDPR, du finner info og dine rettigheter og våre plikter her.
Du har rett til å klage til Datatilsynet om vi ikke etterfølger gjellende lover og regler.