Loading...

Brørby Eiendomsmegling er megleren som kan lokalmarkedet i Hønefoss. Velg oss som vil være med deg i prosessen fra A-Å. Vi har lang og bred erfaring med kjøp og salg av eiendommer i Hønefoss og omegn.

Hønefoss historie

Hønefoss er en byØstlandet som ligger i Ringerike kommune i Buskerud fylke cirka 60 km nordvest for Oslo. Byen dekker et areal på 10,52 km² og hadde per 1. januar 2016 15 438[2] innbyggere. Mellom 1952 og 1964 var byen også en egen kommune.

Hønefoss fikk bystatus og ble en egen bykommune i 1852. I 1964 ble den slått sammen med Hole, Norderhov, Tyristrand og Ådal til den nye kommunen Ringerike, hvor Hønefoss er administrativt sentrum.

Hole trakk seg ut av storkommunen i 1977. I dag er byen handelssentrum for befolkningene i kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker. Byen ligger som det nordligste punktet i et triangel med Drammen i sør og Oslo i sørøst.

Sentralt knutepunkt

Hønefoss er en innlandsby og et sentralt knutepunkt på Østlandet. Herfra går blant annet jernbane til Bergen, Drammenog Oslo, og til Gjøvik via Roa. Gjennom Hønefoss gikk dessuten fra Sandvika til Vestlandet via Valdres, samt riksvei 7 til Vestlandet via Hallingdal og riksvei 35 til Hokksund og Hadeland. D

Disse veiene går imidlertid nå i hovedsak utenom selve byen, bortsett fra Rv35 som fortsatt passerer gjennom.

Innenfor de gamle bygrensene er det i dag tilsammen 62 gater og veier. Et overveiende flertall av dem har gate som endelse i navnet.

Hønefoss - Flyfoto

Tidlig historie

Tanken om en by ved fossen ble lansert i 1839 av etnologen og historikeren Ludvig Daae, gjennom en artikkelserie i Morgenbladet. Han lanserte byen som en av elleve nye mulige byer i landet, men det skulle altså gå mange år før stedet ved fossen ble en egen by.

I 1841 søkte Norderhov herredskommunes representantskap Buskeruds amt om å få Hønefoss anlagt som by, men fikk avslag. Tanken om en by ved fossen var imidlertid da så sentral at saken ikke fikk ligge i ro spesielt lenge etter avslaget.

Alt i 1842 fremmer daværende stortingsrepresentanter Thor Breien (Ringerike) og Christopher Simonsen Fougner (Hole) en ny sak overfor Stortinget, der de foreslår Hønefoss som kjøpstad.

Veien mot bystatus

Mot slutten av 1840-tallet nedsatte Stortinget «Næringskomité No. 2» for å utrede spørsmålet om opprettelse av to nye kjøpsteder, Hønefoss og Odnes. Nå kastet også flere andre seg inn i kampen om å få bystatus, blant annet de lokale arbeiderforeningene.

Vinteren 1849/1850 sendte arbeiderforeningene en søknad til kong Oscar II i Stockholm om at «Hønefods maatte blive Kjøbstad».

Den 24. juni 1851 leverte også Anton Martin Schweigaard og hans komité sin innstilling, der de enstemmig gikk inn for at Hønefoss skulle velges som ny kjøpstad framfor Odnes. Komiteens innstilling ble kronet med hell, og førte til lov av 3. september 1851: «Oprettelse av kjøbstad ved Hønefos i Norderhovs præstegjeld, Buskeruds Amt».

Bystatus

Den 22. april 1852 fikk Hønefoss bystatus.

Byen fikk sitt eget byvåpen ved kongelig resolusjon av 15. mars 1902. Det var tegnet av myntgravør Ivar Throndsen og har et motiv som henspiller på byens bakgrunn og opprinnelse.

Da bykommunen ved årsskiftet 1963/1964 inngikk og ble en del av den nye storkommunen Ringerike, var det alt besluttet å la gamle og ærverdige Hønefoss Sparebank få benytte det gamle byvåpenet, som siden har vært en del av bankens logo.

Hønefoss by - Wikipedia

Kilde Wikipedia